Bokmålsordboka
ringer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ringer | ringeren | ringere | ringerne |
Betydning og bruk
person som har til oppgave eller yrke å ringe (3, 1) (med kirkeklokker)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ringer | ringeren | ringere | ringerne |