Bokmålsordboka
riktighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en riktighet | riktigheten | riktigheter | riktighetene |
| hunkjønn | ei/en riktighet | riktigheta | ||
Betydning og bruk
det at noe er riktig eller korrekt
Eksempel
- medføre riktighet;
- det har nok sin riktighet