Bokmålsordboka
rettskraftig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rettskraftig | rettskraftig | rettskraftige | rettskraftige |
Betydning og bruk
som har rettskraft;
som er endelig eller bindende
Eksempel
- en rettskraftig dom
- brukt som adverb:
- saken var rettskraftig avgjort