Bokmålsordboka
rettlede, rettleie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rettlede | rettleder | rettleda | har rettleda | rettled! |
rettledet | har rettledet | |||
å rettleie | rettleier | rettleide | har rettleid | rettlei! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rettleda + substantiv | rettleda + substantiv | den/det rettleda + substantiv | rettleda + substantiv | rettledende |
rettledet + substantiv | rettledet + substantiv | den/det rettledede + substantiv | rettledede + substantiv | |
den/det rettledete + substantiv | rettledete + substantiv | |||
rettleid + substantiv | rettleid + substantiv | den/det rettleide + substantiv | rettleide + substantiv | rettleiende |
Opphav
av rett (3Betydning og bruk
lede på rett lei;
Eksempel
- kontoret rettleder om reglene