Bokmålsordboka
rettelse
substantiv hankjønn
retting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettelse | rettelsen | rettelser | rettelsene |
| en retting | rettingen | rettinger | rettingene | |
| hunkjønn | ei/en retting | rettinga | ||
Opphav
av rette (2Betydning og bruk
- det å rette noe som er skrevet eller trykt;korrigering
- som etterledd i ord som
- stilretting
- skreven merknad satt for å rette feil i manus eller lignende
Eksempel
- kladden var full av rettelser