Bokmålsordboka
resonans
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en resonans | resonansen | resonanser | resonansene |
Uttale
resonanˊs; resonanˊgsOpphav
fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’Betydning og bruk
- forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
- i overført betydning: forståelse, medhold;tilslutning
Eksempel
- forslaget fant ingen resonans