Bokmålsordboka
reservasjonsløs, reservasjonslaus
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| reservasjonslaus | reservasjonslaust | reservasjonslause | reservasjonslause |
| reservasjonsløs | reservasjonsløst | reservasjonsløse | reservasjonsløse |
Значення та вживання
uten forbehold;
jamfør reservasjon (1)
Приклад
- anerkjennelsen er reservasjonsløs
- brukt som adverb:
- godta noe reservasjonsløst