Bokmålsordboka
resept
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en resept | resepten | resepter | reseptene |
Походження
av latin receptum ‘noe en har tatt på seg’, av recipere ‘motta’Значення та вживання
- leges anvisning på medisin til en person;oppskrift for tillaging og bruk av medisin
Приклад
- få allergitabletter skrevet ut på resept
- i overført betydning: veiledning for hvordan en skal oppnå noe bestemt
Приклад
- spillerne er flinke til å følge resepten