Bokmålsordboka
repatriere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å repatriere | repatrierer | repatrierte | har repatriert | repatrier! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| repatriert + іменник | repatriert + іменник | den/det repatrierte + іменник | repatrierte + іменник | repatrierende |
Походження
fra latin, av re- og patria ‘fedreland’Значення та вживання
sende (politiske fanger, flyktninger eller gjenstander) tilbake til hjemlandet;
vende tilbake til hjemlandet