Bokmålsordboka
renke
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en renke | renken | renker | renkene |
Походження
fra tyskЗначення та вживання
mest i flertall: ondsinnet knep;
lureri, intrige
Фіксовані вирази
- smi/spinne renkerlage intriger;
bruke (ondsinnede) list og knep- faren hans var en mester i å spinne renker;
- de smir renker bak ryggen min