Bokmålsordboka
rendyrke, reindyrke
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å reindyrke | reindyrker | reindyrka | har reindyrka | reindyrk! |
reindyrket | har reindyrket | |||
å rendyrke | rendyrker | rendyrka | har rendyrka | rendyrk! |
rendyrket | har rendyrket | |||
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
reindyrka + іменник | reindyrka + іменник | den/det reindyrka + іменник | reindyrka + іменник | reindyrkende |
reindyrket + іменник | reindyrket + іменник | den/det reindyrkede + іменник | reindyrkede + іменник | |
den/det reindyrkete + іменник | reindyrkete + іменник | |||
rendyrka + іменник | rendyrka + іменник | den/det rendyrka + іменник | rendyrka + іменник | rendyrkende |
rendyrket + іменник | rendyrket + іменник | den/det rendyrkede + іменник | rendyrkede + іменник | |
den/det rendyrkete + іменник | rendyrkete + іменник |
Походження
av renЗначення та вживання
- få fram i ren og typisk form
Приклад
- rendyrke bakterier;
- rendyrke sine egenheter
- brukt som adjektiv: typisk, gjennomført
Приклад
- en rendyrket hedning