Bokmålsordboka
relativ 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| relativ | relativt | relative | relative |
Походження
av latin relativus; av referre ‘bære tilbake’Значення та вживання
- avhengig av hva en sammenligner med;sett i forhold til noe annet
Приклад
- relativ hastighet;
- en sterk relativ vekst;
- alt er relativt
- brukt som adverb: etter forholdene;ganske, nokså
Приклад
- klare seg relativt godt;
- en relativt liten gruppe
- i grammatikk: som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning
Приклад
- subjunksjonen ‘som’ ble tidligere kalt ‘relativt pronomen’