Bokmålsordboka
rektangel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et rektangel | rektangelet | rektangelrektangler | rektanglarektanglene |
Opphav
fra latin, av rectus ‘rett’ og angulus ‘vinkel’Betydning og bruk
rettvinklet firkant med parvis like store motstående sider