Bokmålsordboka
rekognosere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekognosere | rekognoserer | rekognoserte | har rekognosert | rekognoser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekognosert + substantiv | rekognosert + substantiv | den/det rekognoserte + substantiv | rekognoserte + substantiv | rekognoserende |
Opphav
fra latin ‘gjenkjenne, undersøke’Betydning og bruk
undersøke terreng, område, fiendtlig stilling eller lignende;
jamfør speide
Eksempel
- allierte styrker rekognoserte området;
- helikopteret ble sendt ut for å rekognosere