Bokmålsordboka
rekke 5
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rekke | rekker | rekket | har rekket | rekk! |
rekkte | har rekkt | |||
rekte | har rekt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rekket + substantiv | rekket + substantiv | den/det rekkede + substantiv | rekkede + substantiv | rekkende |
den/det rekkete + substantiv | rekkete + substantiv | |||
rekkt + substantiv | rekkt + substantiv | den/det rekkte + substantiv | rekkte + substantiv | |
rekt + substantiv | rekt + substantiv | den/det rekte + substantiv | rekte + substantiv |
Opphav
norrønt rekjaFaste uttrykk
- rekke oppløsne tråd i strikketøy eller lignende
- hun rekte opp genseren