Bokmålsordboka
register
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et register | registeret | registerregistre | registeraregistrene |
Походження
fra middelalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’Значення та вживання
- liste eller kartotek over opplysninger som er ordnet alfabetisk, kronologisk eller på annen måte;
- som etterledd i ord som
- folkeregister
- personregister
- stikkordregister
- rekke av orgelpiper med samme klangfarge
Приклад
- synge høyt oppe i registeret
- i overført betydning: område eller skala som noe spenner over
Приклад
- de bruker et stor register av virkemidler
- som etterledd i ord som
- følelsesregister
- i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdeler som virker sammen etter et visst prinsipp
Фіксовані вирази
- spille på hele sitt registerutfolde seg