Bokmålsordboka
rebell
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en rebell | rebellen | rebeller | rebellene |
Походження
fra latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’Значення та вживання
person seom setter seg opp mot makthavere eller etablerte normer;