Bokmålsordboka
re 2, reie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å re | rer | redde | har redd | re! |
å reie | reier | reide | har reid | rei! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
redd + substantiv | redd + substantiv | den/det redde + substantiv | redde + substantiv | reende |
reid + substantiv | reid + substantiv | den/det reide + substantiv | reide + substantiv | reiende |
Opphav
norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4Betydning og bruk
gjøre klar, sette i stand;
jamfør rede (4, 2)
Faste uttrykk
- re oppordne sengeklærne i en seng