Bokmålsordboka
raptus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en raptus | raptusen | raptuser | raptusene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
anfall av galskap, sinne, virketrang eller lignende;
utbrudd, ri
Eksempel
- få en raptus