Bokmålsordboka
ransake
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å ransake | ransaker | ransaka | har ransaka | ransak! |
| ransaket | har ransaket | |||
| ransakte | har ransakt |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| ransaka + іменник | ransaka + іменник | den/det ransaka + іменник | ransaka + іменник | ransakende |
| ransaket + іменник | ransaket + іменник | den/det ransakede + іменник | ransakede + іменник | |
| den/det ransakete + іменник | ransakete + іменник | |||
| ransakt + іменник | ransakt + іменник | den/det ransakte + іменник | ransakte + іменник | |
Походження
norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’Значення та вживання
- lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;jamfør kroppsvisitere
Приклад
- ransake et hus;
- han ble stoppet på gata og ransaket
- i overført betydning: granske nøye
Приклад
- ransake sin samvittighet