Bokmålsordboka
rampe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rampe | rampen | ramper | rampene |
| hunkjønn | ei/en rampe | rampa | ||
Opphav
fra fransk, av ramper ‘skråne’Betydning og bruk
- skrånende kjøre- eller gangbane mellom to plan
- som etterledd i ord som
- avkjøringsrampe
- påkjøringsrampe
- oppbygd plattform;
- som etterledd i ord som
- melkerampe
- utskytingsrampe
- (lamperekke langs) fremre del av scenegulv;jamfør rampelys