Bokmålsordboka
ragnarok
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ragnarok | ragnaroket | ragnarok | ragnarokaragnarokene |
Opphav
norrønt ragnarǫk, av regin ‘guder’ og rǫk ‘utvikling, skjebne’Betydning og bruk
- i norrøn mytologi: den store kampen mellom guder og jotner når verden går under
- i overført betydning: katastrofe (1), undergang (1)
Eksempel
- verdenskrigens ragnarok