Bokmålsordboka
quisling
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en quisling | quislingen | quislinger | quislingene |
Uttale
kvisˋlingOpphav
etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten 1940–1945Betydning og bruk
- til 1945: tilhenger av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933-1945
- etter 1940: person som støtter en okkupasjonsmakt eller fiende av sitt eget land;