Bokmålsordboka
påtvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påtvinge | påtvinger | påtvang | har påtvunget | påtving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påtvungen + substantivpåtvunget + substantiv | påtvunget + substantiv | den/det påtvungne + substantiv | påtvungne + substantiv | påtvingende |
Betydning og bruk
Eksempel
- de påtvinger oss løsninger vi ikke ønsker
- brukt som adjektiv:
- påtvungne sammenslåinger