Bokmålsordboka
pålegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pålegge | pålegger | påla | har pålagt | pålegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pålagt + substantiv | pålagt + substantiv | den/det pålagte + substantiv | pålagte + substantiv | påleggende |
Betydning og bruk
- idømme
Eksempel
- pålegge straff
- befale, påby
Eksempel
- han ble pålagt å gjøre det
- brukt som adjektiv:
- en pålagt oppgave
- forhøye
Eksempel
- husleien ble pålagt