Bokmålsordboka
pådra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pådra | pådrar | pådropådrog | har pådradd | pådra! |
| har pådratt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pådradd + substantiv | pådradd + substantiv | den/det pådradde + substantiv | pådradde + substantiv | pådragende |
| pådratt + substantiv | pådratt + substantiv | den/det pådratte + substantiv | pådratte + substantiv | |
Faste uttrykk
- pådra segskaffe seg;
måtte finne seg i- pådra seg en sykdom;
- dette pådrar seg mye ansvar;
- hun pådro seg stor gjeld