Bokmålsordboka
pruste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pruste | pruster | prusta | har prusta | prust! |
| prustet | har prustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prusta + substantiv | prusta + substantiv | den/det prusta + substantiv | prusta + substantiv | prustende |
| prustet + substantiv | prustet + substantiv | den/det prustede + substantiv | prustede + substantiv | |
| den/det prustete + substantiv | prustete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘nyse’; lydordBetydning og bruk
støte luft ut gjennom nesen;
puste kraftig og støtvis
Eksempel
- pruste og pese;
- hesten prustet i ett sett
- brukt som adjektiv:
- en prustende okse