Bokmålsordboka
provokatør
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en provokatør | provokatøren | provokatører | provokatørene |
Значення та вживання
- person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
Приклад
- kunstneren er en kjent provokatør
- person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
Приклад
- politiet har arrestert en provokatør
- person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
Приклад
- Gestapo brukte provokatører