Bokmålsordboka
prov
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et prov | provet | prov | provaprovene |
Opphav
norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1Betydning og bruk
Eksempel
- spilleren viste prov på god form
- i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
Eksempel
- et fellende prov