Bokmålsordboka
prokonsul
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prokonsul | prokonsulen | prokonsuler | prokonsulene |
Opphav
av pro-Betydning og bruk
i det gamle Roma: stedfortreder for en konsul;
provinsstattholder som tidligere hadde vært konsul