Bokmålsordboka
prioritet
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en prioritet | prioriteten | prioriteter | prioritetene |
Походження
gjennom fransk; fra middelalderlatinЗначення та вживання
- det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
Приклад
- denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
- nødmeldinger har alltid prioritet
- som etterledd i ord som
- førsteprioritet
- andreprioritet
- i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
Приклад
- skattekrav har prioritet i konkursbo;
- banken har tatt prioritet i eiendommen
Фіксовані вирази
- vike prioritetgi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke;
jamfør prioritetsvikelse