Bokmålsordboka
prestevie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å prestevie | prestevier | prestevia | har prestevia | prestevi! |
prestevidde | har prestevidd | |||
presteviet | har presteviet | |||
prestevigde | har prestevigd |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
prestevia + substantiv | prestevia + substantiv | den/det prestevia + substantiv | prestevia + substantiv | presteviende |
prestevidd + substantiv | prestevidd + substantiv | den/det prestevidde + substantiv | prestevidde + substantiv | |
presteviet + substantiv | presteviet + substantiv | den/det presteviede + substantiv | presteviede + substantiv | |
den/det presteviete + substantiv | presteviete + substantiv | |||
prestevigd + substantiv | prestevigd + substantiv | den/det prestevigde + substantiv | prestevigde + substantiv |
Betydning og bruk
vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)