Bokmålsordboka
preservere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å preservere | preserverer | preserverte | har preservert | preserver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
preservert + substantiv | preservert + substantiv | den/det preserverte + substantiv | preserverte + substantiv | preserverende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin pre- og servare ‘beskytte’Betydning og bruk
beskytte (matvarer) mot forråtnelse;
ta vare på
Eksempel
- saltet gjorde det mulig å preservere fisken