Bokmålsordboka
predisponere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å predisponere | predisponerer | predisponerte | har predisponert | predisponer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| predisponert + іменник | predisponert + іменник | den/det predisponerte + іменник | predisponerte + іменник | predisponerende |
Вимова
preˊdisponere eller predisponeˊreПоходження
fra latin; av pre-Значення та вживання
på forhånd gjøre mottakelig eller anlagt for
Приклад
- et gen som predisponerer for visse sykdommer;
- mange er så å si predisponert for alkoholisme