Bokmålsordboka
praler
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en praler | praleren | pralere | pralerne |
Betydning og bruk
person som er fæl til å skryte
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en praler | praleren | pralere | pralerne |