Bokmålsordboka
praktikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en praktikk | praktikken | praktikker | praktikkene |
Opphav
fra middelalderlatin av samme opprinnelse som praktiskBetydning og bruk
praktisk virksomhet, framgangsmåte, grep;
jamfør kiropraktikk