Bokmålsordboka
portrett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et portrett | portrettet | portrettportretter | portrettaportrettene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin protrahere ‘trekke fram’Betydning og bruk
- bilde av en person;jamfør selvportrett (1)
Eksempel
- hun malte et portrett av faren
- litterær skildring av en person;jamfør selvportrett (2)