Bokmålsordboka
portrett
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et portrett | portrettet | portrettportretter | portrettaportrettene |
Походження
gjennom fransk; fra latin protrahere ‘trekke fram’Значення та вживання
- bilde av en person;jamfør selvportrett (1)
Приклад
- hun malte et portrett av faren
- litterær skildring av en person;jamfør selvportrett (2)