Bokmålsordboka
akklamasjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en akklamasjon | akklamasjonen | akklamasjoner | akklamasjonene |
Вимова
aklamasjoˊnПоходження
av latin acclamatio ‘tilrop’, av acclamare ‘rope til’Значення та вживання
sterk bifallsytring, særlig ved applaus
Приклад
- vedta et forslag ved akklamasjon;
- lederen ble gjenvalgt med stående akklamasjon