Bokmålsordboka
plen
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en plen | plenen | plener | plenene |
Opphav
av fransk plaine; samme opprinnelse som plan (2Betydning og bruk
jordstykke som er tilsådd med fint, jevnt gress
Eksempel
- lage plen rundt huset;
- slå plenen hver uke