Bokmålsordboka
pisse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pisse | pisser | pissa | har pissa | piss! |
pisset | har pisset | |||
piste | har pist |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pissa + substantiv | pissa + substantiv | den/det pissa + substantiv | pissa + substantiv | pissende |
pisset + substantiv | pisset + substantiv | den/det pissede + substantiv | pissede + substantiv | |
den/det pissete + substantiv | pissete + substantiv | |||
pist + substantiv | pist + substantiv | den/det piste + substantiv | piste + substantiv |
Opphav
trolig gjennom fransk; opprinnelig lydordBetydning og bruk
Faste uttrykk
- bli pisset påbli behandlet nedlatende
- de liker ikke å bli pisset på
- pisse i buksa for å holde varmenfinne en løsning som har kortvarig virkning
- pisse noen oppetter ryggensmiske for noen