Bokmålsordboka
pikador
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pikador | pikadoren | pikadorer | pikadorene |
Opphav
fra spansk , av picar ‘stikke’Betydning og bruk
ridende tyrefekter som tirrer oksen med lanse;
jamfør matador (1)