Artikkelside

Bokmålsordboka

pik 2

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et pikpiketpikpikapikene

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk pique ‘spyd’; jamfør pikere

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et pik til noen