Bokmålsordboka
barber, barberer
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en barber | barberen | barberer | barberene |
en barberer | barbereren | barberere | barbererne |
Походження
gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’Значення та вживання
person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;
jamfør frisør