Bokmålsordboka
pendle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pendle | pendler | pendla | har pendla | pendl!pendle! |
| pendlet | har pendlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pendla + substantiv | pendla + substantiv | den/det pendla + substantiv | pendla + substantiv | pendlende |
| pendlet + substantiv | pendlet + substantiv | den/det pendlede + substantiv | pendlede + substantiv | |
| den/det pendlete + substantiv | pendlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- svinge regelmessig fram og tilbake
Eksempel
- pendle fra den ene siden til den andre
- reise fram og tilbake mellom to steder, særlig med lang reisetid mellom hjem og arbeidssted
Eksempel
- pendle mellom Halden og Oslo
- i overført betydning: vingle (2)
Eksempel
- pendle mellom ulike standpunkter