Bokmålsordboka
pedell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pedell | pedellen | pedeller | pedellene |
Opphav
av middelalderlatin pedellus ‘rettsbetjent’; av gammelhøytysk bitel ‘tjener’Betydning og bruk
eldre betegnelse for vaktmester ved skole eller universitet