Bokmålsordboka
parkere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å parkere | parkerer | parkerte | har parkert | parker! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| parkert + іменник | parkert + іменник | den/det parkerte + іменник | parkerte + іменник | parkerende |
Походження
fra fransk; samme opprinnelse som parkЗначення та вживання
- sette noe fra seg, som regel et kjøretøy
Приклад
- parkere bilen
- i overført betydning: plassere (i andres varetekt)
Приклад
- de parkerte barna hos slektninger
- i overført betydning: utsette eller avslutte
Приклад
- de må parkere saken inntil videre