Bokmålsordboka
paria
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en paria | pariaen | pariaer | pariaene |
Opphav
gjennom engelsk pariah; fra tamil, opprinnelig ‘trommeslager’Betydning og bruk
- kasteløs person eller medlem av laveste kaste (1, 1)
- uønsket eller utstøtt person eller folkegruppe
Eksempel
- bli behandlet som paria