Bokmålsordboka
parallakse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en parallakse | parallaksen | parallakser | parallaksene |
Opphav
fra gresk ‘avveksling’, av para- og allassein ‘skifte’Betydning og bruk
forskjell i tilsynelatende posisjon når en gjenstand ses fra to forskjellige steder, for eksempel ved astronomisk observasjon