Bokmålsordboka
panthaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panthaver | panthaveren | panthavere | panthaverne |
Betydning og bruk
person som til sikkerhet har fått pant (2, 1) i en annens eiendom
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panthaver | panthaveren | panthavere | panthaverne |