Bokmålsordboka
pantelek, panteleik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en panteleik | panteleiken | panteleiker | panteleikene |
en pantelek | panteleken | panteleker | pantelekene |
Betydning og bruk
lek der de som er med, må gjøre det lederen av leken sier for å få tilbake et pant (2